søvntilskudd

Forskning viser at doser så lave som 0,3 mg til 1 mg ofte er tilstrekkelig for å indusere søvnighet hos de fleste voksne. Ved å starte med 1 mg etterligner man kroppens naturlige utskillelse mer presist enn ved "megadoser" på 3–10 mg. Lavere doser reduserer også risikoen for livlige drømmer eller tretthet neste morgen (hangover-effekt).

Melatonin er lyssensitivt. Fysiologisk produseres det kun når det er mørkt. Hvis du tar tilskuddet, men fortsetter å stirre på en skjerm med blått lys (mobil/TV), sender øynene signaler til hjernen om at det er dag. Dette motvirker effekten av tabletten. For best resultat bør du dempe lyset og unngå skjermer etter inntak.

I motsetning til tradisjonelle sovemedisiner (benzodiazepiner eller z-hypnotika), skaper ikke melatonin fysisk avhengighet. Kroppen slutter ikke å produsere det selv (ingen negativ feedback-loop av betydning ved kortvarig bruk), og man opplever ikke abstinenser ved seponering. Det anses som trygt for periodisk bruk.

Melatonin har en relativt kort halveringstid i blodet (ca. 20–50 minutter). Det bør derfor inntas ganske tett opp mot leggetid, typisk 30–60 minutter før du legger hodet på puten. Tar du det for tidlig på kvelden, kan effekten ha avtatt før du faktisk prøver å sovne.

Jetlag oppstår når din indre klokke (cirkadisk rytme) er i utakt med den lokale tiden. Ved å ta melatonin på kvelden i den nye tidssonen, "lurer" du hjernens hovedklokke (nucleus suprachiasmaticus) til å tro at det er natt. Dette fremskynder tilpasningen av døgnrytmen, slik at du raskere kommer inn i lokal tid.