Gir melatonin bivirkninger? Ja, men i kontrollerte studier er de stort sett milde: dagtretthet, hodepine og svimmelhet. De går som regel over av seg selv, eller når du slutter. Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne, men krever rask hjelp. Dose og tidspunkt avgjør mye av risikoen, og noen grupper bør snakke med lege før de starter. Produktene vi viser til, finner du i kategorien Melatonin.

Hva er bivirkningene av melatonin?

De vanligste bivirkningene av melatonin er dagtretthet, hodepine, svimmelhet og litt lavere kroppstemperatur. En systematisk gjennomgang av 37 placebokontrollerte studier med 1625 deltakere som fikk melatonin, fant at dagtretthet var hyppigst (PMID 31722088). Den ble rapportert hos 50 deltakere som fikk melatonin, og hos 23 som fikk placebo. Forskerne trakk tilfellene i placebogruppene fra, og de 27 tilfellene som var igjen, tilsvarer 1,66 prosent av dem som fikk melatonin. Med samme utregning lå hodepine (44 mot 32 tilfeller) og svimmelhet (14 mot 2) på 0,74 prosent hver. Tallene viser altså hvor mange flere som fikk plagen med melatonin enn med placebo, ikke hvor mange som fikk den totalt. De fleste plagene gikk over i løpet av noen dager, eller straks deltakerne sluttet.

Sjeldnere rapporterte deltakerne uro, humørsvingninger, mareritt, hudirritasjon og hjertebank. Ingen av funnene ble vurdert som livstruende. Dosene i studiene lå mellom 0,15 og 12 mg, og de fleste studiene varte i fire uker eller kortere.

En annen gjennomgang av 50 kontrollerte studier ga samme hovedbilde: plagene var små og kortvarige (PMID 30670284). Oftest gjaldt det tretthet, humør og reaksjonsevne. Noen få studier fant endringer i blodtrykk og puls. Forfatterne knytter disse til dose, tidspunkt og samtidig bruk av blodtrykksmedisin.

Det britiske helsevesenet NHS nevner også kvalme, magesmerter, munntørrhet og uvanlige drømmer blant vanlige bivirkninger av melatonin. Rådene fra NHS gjelder melatonin på resept. Mot kvalme anbefaler de å ta tablettene eller den flytende formen etter mat, holde seg til enkle måltider uten fet eller sterkt krydret mat, og spise og drikke langsomt. Hjelper ikke det, eller går kvalmen ikke over, bør du snakke med lege eller farmasøyt.

I sjeldne tilfeller gir melatonin bivirkninger som krever rask hjelp

Alvorlige bivirkninger rammer færre enn én av tusen brukere, ifølge NHS. Når de skjer, avgjør symptomene hvem du skal ringe. Helsenorge sier det enkelt: 113 når det er akutt og står om liv, legevakten på 116 117 når fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente.

Ring 113 straks hvis lepper, munn, tunge eller hals plutselig hovner opp, eller hvis du puster svært raskt eller sliter med å puste. Det samme gjelder tetthet i halsen, problemer med å svelge, og hud, tunge eller lepper som blir blå, grå eller bleke. Slike tegn kan bety en alvorlig allergisk reaksjon. Ring også 113 hvis noen plutselig blir svært forvirret, døsig eller svimmel, eller besvimer og ikke lar seg vekke.

Endrer synet seg, for eksempel med tåkesyn, skal du ringe fastlegen med en gang. Det gjelder også hvis du føler at du skal besvime, eller besvimer og raskt kommer til deg selv. Forvirring, svimmelhet der rommet snurrer, blødninger som ikke stopper, uforklarlige blåmerker og blod i urinen hører til samme gruppe. Når fastlegen ikke er tilgjengelig, ringer du legevakten på 116 117.

Kjenner du deg nedfor eller trist over tid, kan det være et tegn på depresjon. Ta det opp med fastlegen.

Bivirkninger av melatonin henger sammen med dose og tidspunkt

Etter en melatonintablett uten depotvirkning er konsentrasjonen i blodet vanligvis høyest etter omtrent 50 minutter. Halveringstiden er rundt 45 minutter (PMID 26008214). Tiden til høyeste konsentrasjon gjelder slike hurtigvirkende tabletter. Den gjelder ikke depottabletter eller granulat som frigjør melatonin gradvis. Når melatonin tas gjennom munnen, når omtrent 15 prosent av dosen blodet i uendret form. Alder, koffein, røyking og p-piller påvirker også hvor mye som når fram.

Tatt til feil tid på døgnet kan melatonin gi søvnighet midt på dagen (PMID 12076414). Tidspunktet er altså like viktig som dosen. I utlandet selges det ofte tabletter på 5–10 mg, langt mer enn kroppen selv lager om natten. I Norge kan kosttilskudd med melatonin ha høyst 1 mg i anbefalt døgndose.

Stemmer mengden på etiketten?

En kanadisk analyse av 31 melatoninprodukter fant innhold fra 83 prosent under til 478 prosent over det som sto på etiketten (PMID 27855744). Over 71 prosent av produktene bommet med mer enn ti prosent. Åtte av dem inneholdt i tillegg serotonin. Funnet gjelder produktene i den studien. Det viser likevel hvorfor produsentens kvalitetskontroll betyr noe når dosen er så lav.

Hvem skal ikke bruke melatonin?

Gravide, ammende og barn bør ikke bruke melatonin uten at lege har vurdert det. Det samme gjelder alle som bruker legemidler som kan påvirke eller påvirkes av melatonin, for eksempel blodfortynnende, blodtrykksmedisin eller fluvoksamin. Har du epilepsi, bør du også snakke med lege først. Kosttilskuddene i kategorien vår er beregnet på voksne.

Vi vet fortsatt for lite om bruk under graviditet og amming. En oversikt fant 15 studier på mennesker, men ingen randomiserte studier av melatonin mot søvnvansker i denne perioden (PMID 34730672). Studiene avdekket ingen tydelige tegn til alvorlig skade, men grunnlaget er lite. Det holder ikke for å bruke melatonin på egen hånd, så ta det opp med lege eller jordmor.

Hører du til en av disse gruppene, bør lege eller farmasøyt vurdere saken før første dose. Det gjelder også om du har en sykdom du får regelmessig oppfølging for.

Legemidler og alkohol kan forsterke bivirkninger av melatonin

Melatonin brytes ned i leveren, nesten bare av enzymet CYP1A2 (PMID 11270913). Fluvoksamin hemmer dette enzymet kraftig og kan derfor gi mye høyere melatoninnivåer enn dosen skulle tilsi. Kasusrapporter tyder på at personer med epilepsi og personer som bruker warfarin, kan ta skade av melatonin (PMID 12076414). Forfatterne mener at en mulig interaksjon med warfarin må undersøkes nærmere. Bruker du warfarin, bør du derfor ikke starte uten at legen din vet om det.

Alkohol og andre midler som gjør deg søvnig, kan forsterke trettheten. Noen studier har også funnet svekket reaksjonsevne (PMID 30670284). Kjenner du deg søvnig eller ukonsentrert om morgenen, bør du vente med å kjøre bil til det har gått over.

Melatonin og barn

Melatonin er et hormon, og mange lurer på om bruk påvirker puberteten. En nederlandsk oppfølging av 51 barn som hadde brukt melatonin i snitt 3,1 år, fant ingen avvik i pubertetsutviklingen sammenlignet med jevnaldrende (PMID 21340475). Utvalget var lite, og barna fulgte et medisinsk opplegg. Bruk av melatonin hos barn bør derfor vurderes og følges opp av lege.

Den mest konkrete risikoen for barn handler om uhell. I USA økte antallet henvendelser til giftsentralene om barn som hadde fått i seg melatonin, med 530 prosent fra 2012 til 2021 (PMID 35653284). Økningen skyldtes først og fremst uhell blant barn på fem år og yngre. Vingummier og dråper bør derfor stå trygt utenfor rekkevidde.

Er det bra å ta melatonin hver kveld?

Studier av voksne som tok melatonin hver kveld i seks til tolv måneder, fant ingen alvorlige problemer og ingen tegn til abstinens etter at de sluttet. Grunnlaget er likevel smalt. Studiene testet et reseptbelagt depotpreparat, flere av forfatterne var knyttet til produsenten, og den lengste hadde ingen placebogruppe. Bruker du melatonin fast, er det derfor lurt å ta en pause innimellom og snakke med lege hvis du trenger det over lang tid.

I den lengste av disse studiene tok 244 voksne med langvarige søvnvansker en depottablett på 2 mg hver kveld i seks eller tolv måneder (PMID 21845053). Deretter fulgte to uker uten melatonin. Av deltakerne falt 36 fra underveis, 112 fullførte seks måneder og 96 fullførte tolv. Forskerne fant ikke tegn til abstinenssymptomer eller at søvnvanskene ble verre enn før behandlingen etter avsluttet bruk.

Kroppens egen produksjon ble ikke målt direkte. Forskerne målte et nedbrytningsprodukt av melatonin i urin samlet gjennom natten, hos bare 15 deltakere etter pausen. Nivåene ble sammenlignet med tidligere innsamlede data fra personer med søvnvansker som ikke fikk behandling. Resultatet tyder ikke på hemming, men sier lite om alle som bruker melatonin fast.

En randomisert studie over seks måneder fant ingen tegn til tilvenning. Forekomsten av bivirkninger var omtrent den samme som i placebogruppen (PMID 20712869). Også her ble det brukt et depotpreparat, og flere av forfatterne var knyttet til produsenten. En metaanalyse viste dessuten at effekten på innsovningen ikke ble svakere i studier som varte lenger (PMID 23691095).

Ingen av voksenstudiene vi omtaler her, fulgte deltakerne i flere år. En gjennomgang av studier som varte minst seks måneder, fant få klinisk viktige bivirkninger av melatonin. Forfatterne advarer likevel mot å slå seg til ro, fordi det finnes få dobbeltblinde, placebokontrollerte langtidsstudier (PMID 36562403).

Hva med overskriftene om hjertet?

I 2025 ble en stor journalstudie lagt fram på en hjertekongress i USA. Den koblet langvarig melatoninbruk hos voksne med søvnvansker til mer hjertesvikt over fem år. Studien var observasjonell. Den kunne ikke fastslå om sammenhengen skyldtes melatonin eller andre forhold, som søvnproblemene deltakerne hadde.

En senere analyse av amerikanske befolkningsdata (NHANES) fant ingen sikker sammenheng mellom melatoninbruk de siste 30 dagene og hjertesvikt (PMID 42167796). Dataene er tverrsnittsdata og sier lite om bruk over mange år. Forfatterne skriver at funnene ikke kan tolkes som bevis for verken nytte eller skade. Har du kjente hjerteproblemer, bør du snakke med lege før du bruker melatonin fast.

Er det bra å bruke melatonin?

For voksne som vil sovne litt raskere, eller som reiser over flere tidssoner, kan melatonin være aktuelt. Melatonin bidrar til å redusere tiden det tar å sovne (godkjent EFSA-påstand), når 1 mg tas nær leggetid. Melatonin bidrar til å lindre den subjektive opplevelsen av jetlag (godkjent EFSA-påstand), når minst 0,5 mg tas nær leggetid den første reisedagen og de første dagene etter ankomst.

Forvent ikke for mye. En metaanalyse av 19 studier med 1683 deltakere med søvnforstyrrelser fant at de som fikk melatonin, sovnet i snitt sju minutter raskere enn med placebo (PMID 23691095). Forfatterne beskriver gevinsten som mindre enn for reseptbelagte sovemidler. De mener samtidig at melatonin har mildere bivirkninger enn slike midler, men det var ikke noe analysen målte direkte.

Melatonin erstatter ikke det grunnleggende. Dagslys tidlig på dagen, svakere lys om kvelden og faste tider for leggetid og oppvåkning henger tett sammen med når kroppen selv begynner å lage melatonin. Skarpt lys sent på kvelden hemmer nemlig kroppens egen produksjon.

Slik holder du bivirkninger av melatonin nede

Start lavt og følg dosen på etiketten. Bivirkninger av melatonin ser ut til å henge sammen med dosen (PMID 30670284). Øk aldri på egen hånd fordi du ikke merker noe den første kvelden.

Ta melatonin nær leggetid, slik etiketten og de godkjente påstandene beskriver. Tidlig på kvelden eller midt på dagen øker sjansen for at du blir søvnig når du skal være våken.

Unngå alkohol samme kveld. Ta gjerne en pause innimellom og se hvordan du sover uten. Går uro eller mareritt ikke over etter noen dager, bør du stoppe og snakke med lege. Det samme gjelder søvnvansker som varer i mer enn noen uker.

Melatonin hos Bli God: form og dose

Alle produktene under gir høyst 1 mg melatonin i anbefalt døgndose. Forskjellen ligger i formen, og i om melatonin er eneste aktive ingrediens eller står sammen med andre ingredienser. Hele utvalget ligger i kategorien Melatonin.

Vil du ha melatonin som eneste aktive ingrediens, finnes det i to former: tablettene på 1 mg og vingummiene på 0,5 mg per stykk. Vingummiene passer for deg som vil starte lavt. Dråpene gir 1 mg per 2 dråper, men inneholder også safranekstrakt.

Dråpene og Sweet Dreams er altså kombinasjonsprodukter. Hver ingrediens har egne forsiktighetsregler. Er du gravid, ammer eller bruker legemidler, bør du derfor gå gjennom hele ingredienslisten med lege. For ashwagandha i Sweet Dreams gjelder dette: Ikke anbefalt under graviditet eller amming. Kan påvirke skjoldbruskfunksjon – konsulter lege ved stoffskifteproblemer.