Chaga: bruk, bivirkninger
og hva forskningen viser

Chaga er kjuken Inonotus obliquus, som på norsk heter kreftkjuke. I butikkene finner du chaga som te, pulver og ekstrakt. Noen produkter selges under navnet bjørkesopp. Den vokser på bjørk og ser ut som en svart, sprukken klump på stammen. Chaga brukes blant annet til te og selges også som flytende ekstrakt. Bivirkningen som er best beskrevet, rammer nyrene: chaga inneholder mye oksalat, og leger har rapportert nyreskade hos personer som tok store mengder pulver hver dag i flere måneder. Bruker du blodfortynnende eller blodsukkersenkende legemidler, bør du snakke med lege før du starter.

Hva er chaga?

Chaga er en kjuke, altså en sopp som lever inne i veden på trær. Den angriper nesten bare bjørk. Klumpen du ser utenpå, er ikke et vanlig fruktlegeme. Den er en hard masse av sopptråder og ved som bryter ut gjennom barken. En analyse av chaga fra Finland, Russland og Thailand påpeker nettopp at selve soppen bare utgjør en del av klumpen (PMID 25576897).

Utsiden er svart og sprukken, nesten som brent trekull. Innsiden er rustbrun til gyllen og føles som kork. Soppens egentlige fruktlegeme dannes under barken først når treet er dødt, og få har sett det.

På norsk heter arten kreftkjuke. Navnet stammer fra gammel folketro og sier ingenting om hva chaga gjør i kroppen. Ordet chaga har vi fra russisk, der kjuken lenge er brukt i folkemedisin, særlig som te. I butikkene møter du også skrivemåten sjaga.

Er chaga og bjørkesopp det samme?

Som regel, ja. Bjørkesopp er et vanlig handelsnavn på chaga i nettbutikker og helsekost. Ordet er likevel ikke et artsnavn, og flere andre kjuker vokser også på bjørk.

Knuskkjuke (Fomes fomentarius) er grå og formet som en hestehov. Bjørkekjuke (Fomitopsis betulina) er hvitaktig og flat. Ingen av dem har den svarte, sprukne skorpen og den rustbrune innsiden som kjennetegner chaga. Kjøper du bjørkesopp, bør det latinske navnet Inonotus obliquus stå på pakken.

Hvorfor er chaga svart? Melanin i skorpen

Den svarte fargen kommer fra melanin, et mørkt pigment som også finnes hos mennesker, dyr og mange sopper. Melanin er en av stoffgruppene forskere oftest trekker fram når de beskriver innholdet i chaga (PMID 31209936). Russiske forskere har hentet melanin ut av vannekstrakter av chaga og målt de kjemiske egenskapene (PMID 31238558). Forsøkene er gjort i reagensrør. De sier derfor ingenting om hva melanin fra chaga gjør når du drikker det.

Hvilke bivirkninger kan chaga ha?

Den best dokumenterte bivirkningen av chaga er nyreskade forårsaket av oksalat. Den er beskrevet hos personer som tok store mengder hver dag i måneder eller år. Laboratorie- og dyrestudier gir i tillegg grunn til forsiktighet hvis du bruker blodfortynnende eller blodsukkersenkende legemidler.

Ingen store studier har kartlagt bivirkninger av chaga hos mennesker. Kunnskapen kommer fra kasusrapporter, altså beskrivelser av enkeltpasienter, og fra dyreforsøk. At studiene mangler, betyr ikke at chaga er trygt i alle mengder. Vi vet derfor ikke hvor vanlige bivirkningene er, eller hvilke doser som kan gi skade.

Oksalat og nyrene: dette viser kasusrapportene

Oksalat finnes i mange planter, for eksempel spinat, rabarbra og te. Kroppen skiller det ut gjennom nyrene. Kommer det mer oksalat enn nyrene klarer, kan det felles ut som krystaller av kalsiumoksalat i nyrevevet.

Chaga inneholder svært mye oksalat (PMID 23149251). I prøvene fra Finland, Russland og Thailand var oksalsyre den viktigste organiske syren. Høyest innhold ble målt i et vannekstrakt fra Russland (PMID 25576897). Oksalat følger altså med over i vannet når chaga trekkes ut.

Den første kjente rapporten kom fra Japan i 2014. En 72 år gammel kvinne hadde tatt fire til fem teskjeer chagapulver daglig i et halvt år. Nyrefunksjonen sviktet, og hun måtte i dialyse. Vevsprøven viste oksalatkrystaller i nyrene (PMID 23149251).

I Sør-Korea ble en mann på 49 lagt inn med langtkommen nyresvikt etter flere års bruk av chagapulver. Legene målte oksalatinnholdet i pulveret han hadde igjen hjemme. De anslo at han i fire år hadde fått i seg omtrent dobbelt så mye oksalat som med vanlig kost. Det siste året var det rundt fem ganger så mye (PMID 32419395).

En tredje rapport gjelder en mann på 69 som tok 10–15 gram chagapulver og 500 mg vitamin C hver dag i tre måneder. Han fikk akutt nyreskade med oksalatkrystaller. Etter dialyse og legemidler på sykehus var nyrefunksjonen tilbake innen en måned (PMID 35451393).

Et dyreforsøk fra 2026 peker samme vei. Rotter som fikk den høyeste dosen chagapulver, fikk oksalatkrystaller og skade på nyrene (PMID 41555803). Kasusrapporter viser ikke hvor vanlig slik skade er. De gjelder dessuten pulver, og de forteller ikke hvor mye oksalat en kopp chagate inneholder, eller hvor ofte teen kan drikkes uten risiko.

Blodfortynnende og blodsukkersenkende legemidler: snakk med lege

Bruker du blodfortynnende legemidler, bør du snakke med lege før du tar chaga. Koreanske forskere fant et lite peptid i et ekstrakt av dyrket chagamycel. Peptidet hemmet sammenklumping av blodplater, både i laboratoriet og hos mus (PMID 16289471). Dette er ikke vist hos mennesker. Samtidig bruk kan likevel i teorien øke risikoen for blødning. Skal du opereres, bør du derfor fortelle legen at du bruker chaga.

Du bør også snakke med lege før du bruker chaga sammen med blodsukkersenkende legemidler. Dyre- og cellestudier har undersøkt chaga og blodsukker, men studier av god kvalitet på mennesker mangler (PMID 34195023). Sammen med slike legemidler kan blodsukkeret i verste fall bli for lavt. La legen vurdere saken før du begynner.

Hvor mye chaga kan være skadelig?

Ingen har fastsatt hvor mye chaga som er for mye. Pasientene i kasusrapportene tok fire til fem teskjeer eller 10–15 gram pulver hver dag, i måneder eller år. At skadene er beskrevet ved slike mengder, betyr ikke at mindre mengder er vist å være trygge. Det har ingen undersøkt.

Har du nyresykdom eller har hatt nyrestein, tåler nyrene trolig mindre. Hvis du tisser mindre enn vanlig, får hevelser eller blir uvanlig sliten og kvalm, bør du slutte med chaga og kontakte lege.

Hvem bør ikke bruke chaga?

Har du nyresykdom eller har hatt nyrestein, bør du la chaga være. Gravide og ammende bør også avstå, siden ingen har studert chaga i disse gruppene. Det samme gjelder barn. Bruker du faste legemidler, snakk med lege eller farmasøyt først.

Hvor ofte kan man drikke chaga?

Det finnes ingen offisielle anbefalinger om hvor ofte man kan drikke chaga, fordi ingen studier på mennesker har undersøkt det. Kasusrapportene gjelder pulver. De forteller ikke hvor mye oksalat en kopp chagate inneholder, eller hvor ofte teen kan drikkes uten risiko. Det vi vet, er at oksalsyre også er funnet i vannekstrakt av chaga (PMID 25576897).

Bruker du ekstrakt, hold deg til dosen på etiketten. Snakk med legen hvis du drikker chagate jevnlig, har nyresykdom, har hatt nyrestein eller bruker legemidler fast.

Kan man spise chaga?

Chaga spises ikke som vanlig matsopp. Den er hard og treaktig, og smaker bittert og jordaktig. I stedet lager folk te eller avkok av den, eller de bruker ekstrakt.

Malt chagapulver inneholder hele råvaren, også oksalatet. Det var nettopp pulver pasientene i kasusrapportene brukte. Oksalatet blir ikke borte om du blander pulveret i en smoothie eller i grøt.

Slik lager du chagate

Tradisjonelt trekkes malt chaga i varmt vann, mens biter kokes lenger fordi de er så harde. Teen blir mørkebrun og smaker jordaktig. Oppskriftene spriker til dels mye i mengde chaga, mengde vann og trekketid, og ingen av dem er testet for hvor mye oksalat som havner i koppen. De sier derfor ingenting om hva som er en trygg mengde. Oppbevar chaga tørt, ellers kan den mugne.

Hva er chaga godt for?

Ingen helseeffekt av chaga er dokumentert godt nok til å bli godkjent som helsepåstand i EU eller Norge. Det som finnes, er i hovedsak forsøk på celler, bakterier og dyr. Her er hva forskerne konkret har målt, og hva målingene ikke kan si.

En serbisk-portugisisk studie testet vann- og etanolekstrakter av chaga fra Finland, Russland og Thailand. Ekstraktene viste høy antioksidantaktivitet i kjemiske tester og hemmet vekst av bakterier i laboratorieskåler (PMID 25576897). Slike tester sier hvordan et stoff oppfører seg i en skål, ikke hva det gjør etter at du har drukket det. Forfatterne påpeker også at klumpene bare delvis består av selve soppen, så resultatene er vanskelige å tallfeste.

Russiske forskere har undersøkt melanin fra chaga på samme måte. De målte antioksidantaktivitet og hvordan melaninet påvirket veksten av bifidobakterier i laboratoriet (PMID 31238558). Heller ikke dette er prøvd ut på mennesker.

To oversiktsartikler samler studier av triterpener, fenoler, polysakkarider og melanin i chaga, blant annet hvordan stoffene påvirker immunceller, blodsukker og oksidativt stress i celler og dyr (PMID 31209936, PMID 34195023). Den ene slår fast at det trengs studier på mennesker som holder mål, før man kan si noe sikkert (PMID 34195023). Kosttilskudd med chaga behandler ikke sykdom og erstatter ikke oppfølging hos lege.

Hvor finner man chaga?

Chaga vokser på den nordlige halvkule, i bjørkeskog i Nord-Europa, Russland, Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes den i hele landet, oftest på eldre, levende bjørker. Kjuken vokser sakte, og det kan ta mange år før utveksten blir stor.

Se etter en svart, sprukken utvekst som stikker ut fra stammen, gjerne der treet har hatt en skade. Skjærer du i den, skal innsiden være rustbrun til gulbrun. Andre utvekster på stammen kan bestå av ved uten å være chaga.

Kan du plukke chaga selv?

Allemannsretten lar deg plukke sopp, men gir ikke rett til å skade levende trær. Siden chaga sitter fast i stammen, bør du spørre grunneieren før du skjærer den løs. Ta bare en del av klumpen og la små klumper sitte, så kan de vokse videre. Velg trær langt fra trafikkerte veier, og tørk bitene godt før du lagrer dem.

Chaga som ekstrakt hos Bli God

Vi fører Chaga flytende ekstrakt 300 mg – 30 ml fra AllNutrition. Tallet 300 mg viser hvor mye ekstrakt av Inonotus obliquus det er i hver ml. 10:1 er ekstraktforholdet, altså hvor mye råvare som er brukt per del ekstrakt. Produsenten oppgir 1 ml per dag, og flasken på 30 ml tilsvarer 30 porsjoner. Dråpene er laget med vann og glyserol og er beregnet på voksne fra 18 år.

Med dråper vet du hvor mye ekstrakt du tar per porsjon. Verken 300 mg eller 10:1 sier derimot noe om hvor mye oksalat dråpene inneholder, eller om de passer for deg. Forsiktighetsreglene over gjelder derfor også her: hold deg til etiketten, og snakk med lege først om du har nyresykdom eller bruker legemidler. Lagerstatus ser du på produktsiden.

Andre ekstrakter av sopp, i pulver, kapsler og dråper, finner du i kategorien vår for sopp.