Vitamin K2 MK-7 er den formen som dominerer i norske kosttilskudd, mens MK-4 finnes i noen kombinasjonsprodukter og i mat fra dyreriket. Butikkene forklarer sjelden hva forskjellen består i. Den er verdt å forstå, for den handler ikke om markedsføring. Den handler om hvor lenge formen holder seg i blodet, og om hvor mye som skal til før den er målbar i det hele tatt.

Hva skiller vitamin K2 MK-7 fra MK-4?

Begge er menakinoner, altså K2. Forskjellen ligger i sidekjeden: MK-4 har fire enheter, MK-7 har sju. Den detaljen høres akademisk ut, men den styrer hvordan molekylet fraktes i blodet og hvor lenge det blir værende. En oversiktsartikkel om de ulike K-formene går gjennom nettopp dette, og konklusjonen er at struktur og biologisk aktivitet henger sammen (PMID 34945687).

Opprinnelsen er også ulik. MK-4 kommer fra animalske kilder som lever, eggeplomme og smør. MK-7 dannes ved bakteriell fermentering, og den rikeste kilden er den japanske retten natto.

Hvor lenge blir formene værende i blodet

Her går det tydeligste skillet. Oversiktsartikkelen beskriver at vitamin K1 og MK-4 er til stede i plasma i 8 til 24 timer, mens langkjedede menakinoner kan påvises i opptil 96 timer etter inntak (PMID 34945687). Én dose dekker altså svært ulike tidsrom, avhengig av form.

Det er denne egenskapen som gjør at MK-7 er blitt standardformen i tilskudd. En form som holder seg i sirkulasjonen over flere døgn, gir jevnere tilførsel til vev utenfor leveren enn en form som er borte til kvelds.

Hva sammenligningsstudien faktisk fant

Den mest siterte direkte sammenligningen ble gjort på friske japanske kvinner. Deltakerne fikk enkeltdoser på 420 µg av hver form sammen med frokost. MK-7 ble tatt godt opp, nådde toppnivå i serum etter seks timer og var målbar i opptil 48 timer. MK-4 var derimot ikke målbart i serum hos noen av deltakerne, på noe tidspunkt (PMID 23140417).

Forskerne gjentok forsøket med daglig inntak i sju dager, denne gangen med 60 µg. MK-7 økte nivåene tydelig hos samtlige. MK-4 ga ingen økning. Forfatternes egen konklusjon er avgrenset og presis: MK-4 slik den finnes i mat, bidrar ikke til vitamin K-status målt som nivå i serum (PMID 23140417).

En nyere gjennomgang peker i samme retning på mekanismenivå. Blant K-formene er det MK-7 som fremmer γ-karboksylering av vitamin K-avhengige proteiner utenfor leveren — osteokalsin og matrix Gla-protein — ved inntak rundt anbefalt daglig mengde (PMID 32244313). Det er nettopp de proteinene som gjør at K2 selges sammen med vitamin D. Hvordan den koblingen fungerer, går vi gjennom i hovedartikkelen om vitamin D3 og K2.

Hva er vitamin K2 bra for?

To påstander er godkjent av EFSA for vitamin K som næringsstoff: det bidrar til å opprettholde normale knokler og til normal blodlevring. Disse gjelder vitamin K generelt, ikke én bestemt form, og de er de eneste helsepåstandene vi bruker.

Gjennomgangen av MK-7 forklarer hvorfor formen likevel diskuteres for seg. Dagens anbefalte inntak av vitamin K i de fleste land er fastsatt ut fra behovet for normal blodlevring, altså leverens behov (PMID 32244313). Proteinene i skjelettet og i blodåreveggene ligger utenfor leveren, og de betjenes ikke nødvendigvis av det samme inntaket.

Hvilken dose vitamin K2 MK-7 er brukt i studier

Den lengste studien vi støtter oss på fulgte 244 friske kvinner etter overgangsalderen gjennom tre år. Halvparten fikk 180 µg MK-7 daglig, halvparten placebo. Vitamin K-statusen ble målt som forholdet mellom ukarboksylert og karboksylert osteokalsin, og den bedret seg tydelig i MK-7-gruppen (PMID 23525894).

Tallet 180 µg er verdt å merke seg av to grunner. Det er lavt sammenlignet med hva mange forventer av en «virksom» dose. Og det er dokumentert over tre år, ikke over noen uker — noe svært få tilskuddsstudier kan vise til.

Dette er en beskrivelse av hva forskningen har brukt. Det er ingen anbefaling om hva du bør ta. Hvor mye som passer for deg, avhenger av kostholdet ditt, av eventuelle legemidler og av hva legen din vet om deg.

Hva er symptomer på K2-mangel?

Dette er blant de mest søkte spørsmålene om temaet, og det ærlige svaret skuffer: en tydelig symptomliste finnes ikke. Lav K2-status gir ikke et gjenkjennelig sett av plager slik folk håper å finne.

Derfor måles status på et protein, ikke på en følelse

Studiene bruker en indirekte metode. De måler hvor stor andel av osteokalsinet i blodet som står ukarboksylert, altså uaktivert. Er andelen høy, har kroppen protein den ikke har fått aktivert (PMID 23525894). Det er dette målet som forbedrer seg ved tilskudd av MK-7 — ikke en symptomskår.

Praktisk betyr det at spørsmålet «har jeg mangel?» ikke lar seg besvare hjemme. Det som derimot er verdt å se på, er kostholdet: K2 kommer fra fermentert mat, innmat og modnet ost, og det er matvarer mange nordmenn spiser sjelden.

Hvor kommer vitamin K2 MK-7 fra?

MK-7 i tilskudd stammer fra fermentering med bakterien Bacillus subtilis natto, den samme prosessen som gir den japanske natto-retten sitt innhold. Enkelte produkter oppgir et varemerke for råvaren, for eksempel MenaQ7®, som viser til en dokumentert produksjonsprosess og ikke til en egen vitaminform.

I mat er bildet enkelt å oppsummere. Fermenterte produkter og langtidsmodnede oster gir langkjedede menakinoner. Lever, eggeplomme og smør gir MK-4. Et vanlig norsk kosthold gir gjerne rikelig med K1 fra grønnsaker, mens K2-delen lett blir liten.

Slik velger du mellom vitamin K2 MK-7 og MK-4 i praksis

Vi selger begge deler, og vi mener det er riktig å si hvordan dokumentasjonen faktisk fordeler seg mellom dem. For MK-7 finnes både opptaksdata og en treårig studie med daglig dosering. For MK-4 i næringsmessige mengder finnes en studie der formen ikke lot seg måle i serum overhodet (PMID 23140417). Det er en reell forskjell i kunnskapsgrunnlag, og den bør du kjenne til før du velger.

Vil du ha ren MK-7, har vi den i to styrker: K2 MK-7 200 µg fra natto og K2 MK-7 100 µg. Vil du ha begge vitaminene i én tablett, finnes vitamin D3 50 µg med K2 MK-7. Og for den som bevisst ønsker MK-4-formen, står D3 1000 IU med K2 MK-4 fortsatt i sortimentet.

Hvem bør snakke med lege først

Blodfortynnende legemidler av typen vitamin K-antagonister virker ved å hemme vitamin K. Bruker du slike, skal inntaket av K1 og K2 avklares med legen din før du starter med tilskudd, og det gjelder uavhengig av form og mengde. Det samme gjelder ved graviditet og amming.

Hva forskningen bak vitamin K2 MK-7 faktisk har målt

Fire arbeider ligger til grunn for denne artikkelen, og ingen av dem sier mer enn det de har undersøkt. Vi setter grensene selv, før noen andre gjør det.

Sammenligningsstudien er liten. Deltakerne var friske japanske kvinner, dosene var enkeltdoser og sju dagers inntak, og målet var nivå i serum (PMID 23140417). At MK-4 ikke var målbar ved disse mengdene, er et funn om næringsmessige doser. Tilskudd med MK-4 i farmakologiske mengder er en annen situasjon, og den er ikke besvart her.

Treårsstudien er lang og kontrollert, men gjelder én gruppe: friske kvinner etter overgangsalderen (PMID 23525894). Forfatterne skriver selv at det gjenstår å undersøke om resultatene lar seg overføre til andre grupper, som menn og barn.

De to øvrige kildene er oversiktsartikler (PMID 34945687, PMID 32244313). De oppsummerer feltet grundig, men gjennomfører ingen nye målinger. Vi skriver det heller enn å pynte på det.

Les videre

Denne artikkelen handler om formene av K2. Hvorfor vitamin D og K2 ofte står i samme kapsel, hva de to gjør hver for seg og hvordan opptaket påvirkes, tar vi i hovedartikkelen om vitamin D3 og K2. Er det D-vitaminstatusen som opptar deg, finner du gjennomgangen av symptomer og hvem som er mest utsatt i en egen artikkel.